Borediameter før gjengeskjæring, og hullet skruen skal gå gjennom — to forskjellige tabeller som ofte forveksles.
Denne tabellen står her fordi vi skjærer gjengene selv: EKINSUN lager gjenger som ikke finnes i handelen — venstregjenger, sjeldne fingjenger, pinneskruer med ulik gjenge i hver ende — fra 1 stk. Kjernehull- og klaringshullverdiene under er delen alle kan slå opp. Delen som ikke står i noen tabell er gjengen det ikke finnes ferdig verktøy for. Se spesialskruer etter tegning.
Skal du bore før gjengeskjæring, eller bore et hull skruen skal gå gjennom? Det er to forskjellige tabeller, og de forveksles ofte. Begge står her — sammen med regelen bak tallene og de tilfellene der den ikke holder.
Hullet du borer før gjengene skjæres. Regelen er enkel og verdt å kunne utenat: borediameter = nominell diameter − stigning. M8 har stigning 1,25, altså 8 − 1,25 = 6,75, og i praksis bores 6,8 mm.
| Gjenge | Stigning (mm) | Kjernehull (mm) |
|---|---|---|
| M1,6 | 0,35 | 1,25 |
| M2 | 0,4 | 1,6 |
| M2,5 | 0,45 | 2,05 |
| M3 | 0,5 | 2,5 |
| M4 | 0,7 | 3,3 |
| M5 | 0,8 | 4,2 |
| M6 | 1 | 5 |
| M8 | 1,25 | 6,8 |
| M10 | 1,5 | 8,5 |
| M12 | 1,75 | 10,2 |
| M14 | 2 | 12 |
| M16 | 2 | 14 |
| M18 | 2,5 | 15,5 |
| M20 | 2,5 | 17,5 |
| M22 | 2,5 | 19,5 |
| M24 | 3 | 21 |
| M27 | 3 | 24 |
| M30 | 3,5 | 26,5 |
| M36 | 4 | 32 |
Kjernehullsdiameter i mm · metrisk grovgjenge · DIN 13 · ≈ 100 % gjengeinngrep
Samme regel, mindre stigning — og derfor større kjernehull enn grovgjenge i samme dimensjon. M12 grovgjenge bores 10,2 mm; M12 × 1,5 bores 10,5 mm.
| Gjenge | Stigning (mm) | Kjernehull (mm) |
|---|---|---|
| M8 × 1 | 1 | 7 |
| M10 × 1 | 1 | 9 |
| M10 × 1,25 | 1,25 | 8,8 |
| M12 × 1,25 | 1,25 | 10,8 |
| M12 × 1,5 | 1,5 | 10,5 |
| M14 × 1,5 | 1,5 | 12,5 |
| M16 × 1,5 | 1,5 | 14,5 |
| M18 × 1,5 | 1,5 | 16,5 |
| M20 × 1,5 | 1,5 | 18,5 |
| M22 × 1,5 | 1,5 | 20,5 |
| M24 × 2 | 2 | 22 |
Kjernehullsdiameter i mm · metrisk fingjenge
Hullet skruen stikkes gjennom i delen som klemmes fast. Tre serier, fordi de løser tre forskjellige oppgaver — og valget mellom dem er ikke kosmetisk.
| Skrue | Fin | Middels | Grov |
|---|---|---|---|
| M1,6 | 1,7 | 1,8 | 2 |
| M2 | 2,2 | 2,4 | 2,6 |
| M2,5 | 2,7 | 2,9 | 3,1 |
| M3 | 3,2 | 3,4 | 3,6 |
| M4 | 4,3 | 4,5 | 4,8 |
| M5 | 5,3 | 5,5 | 5,8 |
| M6 | 6,4 | 6,6 | 7 |
| M8 | 8,4 | 9 | 10 |
| M10 | 10,5 | 11 | 12 |
| M12 | 13 | 13,5 | 14,5 |
| M14 | 15 | 15,5 | 16,5 |
| M16 | 17 | 17,5 | 18,5 |
| M18 | 19 | 20 | 21 |
| M20 | 21 | 22 | 24 |
| M22 | 23 | 24 | 26 |
| M24 | 25 | 26 | 28 |
| M27 | 28 | 30 | 32 |
| M30 | 31 | 33 | 35 |
| M36 | 37 | 39 | 42 |
Klaringshullsdiameter i mm · ISO 273 / EN 20273
| Serie | Hva den gjør | Når du velger den |
|---|---|---|
| Fin | Liten klaring — skruen bidrar til å posisjonere delene | Når plasseringen skal være gitt av skruen selv |
| Middels | Standardtilfellet | Når ingenting annet er spesifisert |
| Grov | Tar opp toleransekjeder og oppstillingsfeil | Når flere hullbilder boret hver for seg skal møtes — for eksempel to flenser |
Den vanligste blandingen: kjernehull og klaringshull forveksles. Kjernehullet er mindre enn gjengen (materialet som blir igjen danner gjengen); klaringshullet er større enn skruen. Bores feil av de to, ender du enten med en skrue som ikke går gjennom, eller med et hull det ikke er materiale igjen å skjære gjenger i.
| Situasjon | Hva som skjer | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Gjenge i aluminium, messing eller plast | Gjengen i hullet ryker lenge før skruen gjør det | Viktigere enn hulldiameteren: inngrepsdybde ≥ 1,5–2 × d, eller gjengeinnsats hvis den skal demonteres ofte |
| Seigt materiale eller stor dimensjon | Tappen tar hardt og kan brekke | Litt større kjernehull gir lavere gjengedybde, men langt lettere skjæring — som regel riktig avveining |
| Flere hullbilder som skal møtes | Toleransene summerer seg og delene lar seg ikke montere | Grov serie klaringshull, eller ett sett hull boret i sammenstilt tilstand |
| Gjenge som skal tas fra hverandre ofte | Gjengen slites ut i det myke materialet | Gjengeinnsats fra starten framfor å reparere senere |
| Gjenget hull i sjøvann | Klorid samler seg i gjengen — en klassisk spalte | Materialvalget avgjør; se rustfritt eller syrefast |
Vi dreier gjengen i stedet for å rulle eller bakke den, og er derfor ikke bundet av hvilke verktøy som finnes i en gitt stigning. I praksis lar nesten enhver gjenge seg lage:
Trenger du momentverdien når delen skal trekkes til, står den i momenttabellen. Er delen en bøssing eller foring, se bøssinger etter mål, og pasningen mellom aksel og hus i pasningstabellen. Alt om hvordan vi jobber uten CAD-fil står på hovedsiden.
Fant du tallet — men mangler selve delen? Vi maskinerer den etter tegning, skisse eller den gamle delen: reservedel som ikke finnes lenger · kopiere en del du har · en håndskisse er nok · nydesignet del — prototyp fra 1 stk.
Står gjengen i tabellen og finnes verktøyet i handelen, klarer du deg uten oss. Disse gjør du ikke.
| Det du trenger | I katalogen? | Slik lager vi det |
|---|---|---|
| En metrisk standardgjenge med tapp i handelen | Ja, lagervare | Kjøp tappen og gjeng selv — billigere enn å sette bort delen. |
| En stigning som ikke står i grov- eller fintabellen | Nei | Enkeltpunktdreid til den verdien du målte. |
| Venstregjenge | Nei | Ikke lagervare i noen dimensjon. |
| Gjenge i en dimensjon over M64 | Nei | Dreies fra stang når hverken tapp eller bolt finnes. |
| Tommegjenge — UNF, UNC, BSW eller BSP | Delvis | Føres sporadisk. Vi skjærer den til riktig flankevinkel, ikke til nærmeste metriske. |
| En gjenge du ikke klarer å identifisere | Nei | Send delen — stigning, ytterdiameter, flankevinkel og konisitet måles før vi lager noe. |
| Klaringshull som avviker fra ISO 273 | Nei | Bores til det du oppgir når delen skal justeres eller sitte fast. |
Tabellverdiene over står allerede på denne siden.
Hovedregelen er enkel: borediameter er lik nominell diameter minus stigningen. M8 med grovgjenge har stigning 1,25, altså 8 minus 1,25 som gir 6,75 — i praksis bores 6,8 mm. M10 grovgjenge: 10 minus 1,5 gir 8,5 mm. Samme regel gjelder for fingjenge, bare med den mindre stigningen: M10 x 1 bores 9 mm. Velg deretter nærmeste standard bor over den beregnede verdien.
Kjernehullet er hullet du borer FØR du skjærer gjenger i det — det er alltid mindre enn gjengens nominelle diameter, siden materialet som blir igjen danner selve gjengen. Klaringshullet er hullet skruen skal stikkes GJENNOM i den delen som klemmes fast, og det er alltid litt større enn skruen. Blandes de to, ender du enten med en skrue som ikke går gjennom, eller med et hull det ikke er gjenger igjen å skjære i.
Fordi de løser tre forskjellige oppgaver. Fin serie holder klaringen liten, slik at skruen også bidrar til å posisjonere delene. Middels er standardtilfellet og det du bruker når ingenting annet er spesifisert. Grov serie gir rom til å ta opp toleransekjeder og oppstillingsfeil når flere hullbilder skal møtes — for eksempel to flenser som er boret hver for seg. Velger du fin serie der grov var riktig, ender montasjen med å bli tvunget på plass.
Verdiene er de samme, men resultatet blir ikke det. I myke materialer som aluminium, messing og teknisk plast har gjengen mindre å stå imot med, og et kjernehull i nedre kant gir sterkere gjenge. Viktigere er likevel inngrepsdybden: i aluminium bør gjengen gripe minst 1,5 til 2 ganger diameteren, ellers ryker gjengen i hullet lenge før skruen gjør det. Skal forbindelsen tas fra hverandre ofte, er en gjengeinnsats en bedre løsning enn å skjære dypere.
Tabellverdien gir omtrent fullt gjengeinngrep, og det er sjelden nødvendig. Et litt større kjernehull gir noe lavere gjengedybde, men gjør skjæringen betydelig lettere og reduserer faren for at tappen brekker — i seigt materiale og på store dimensjoner er det ofte det riktige valget. Styrken i forbindelsen bestemmes uansett mer av inngrepsdybden enn av de siste prosentene gjengeinngrep.
Fordi stigningen er mindre. Kjernehullet er nominell diameter minus stigningen, så jo mindre stigning, jo større blir hullet: M12 grovgjenge har stigning 1,75 og bores 10,2 mm, mens M12 x 1,5 bores 10,5 mm og M12 x 1,25 bores 10,8 mm. Konsekvensen er at fingjenge har en litt større kjerne og dermed noe større spenningstverrsnitt — se momenttabellen.
Ja, det er det vi driver med. Venstregjenger, sjeldne fingjenger, mellomlengder, delvis gjenge på et bestemt mål, pinneskruer med ulik gjenge i hver ende, og gjengede overganger mellom to standarder. Vi dreier gjengen, så vi er ikke bundet av hvilke gjengebakker eller ruller som finnes — nesten enhver stigning lar seg lage. Fra 1 stk, tilbud innen 12 timer.
Hele gjengetabellen på ett utskriftsvennlig ark — kjernehull og klaringshull.
Last ned PDF ↓Gjenge, lengde, materiale og antall. Svar innen 12 timer.
// Antall & pris
1 stk
Prototypepris
Bekreft før serie
10–50
Lavere stykkpris
Oppstart fordeles
100+
Beste pris
Alle trinn prises
eller på e-post: [email protected]
Venstregjenge, sjelden stigning, ulik gjenge i hver ende — send mål eller skisse. Tilbud innen 12 timer.